En trapp med røtter i 1930-tallet

Det ble en rustikk trapp i naturstein da vi skulle bygge ny trapp opp til terrassen og drivhuset.

Da vi skulle bygge ny trapp opp til terrassen og drivhuset, ønsket vi ikke å lage noe som så nytt og moderne ut. Husene på Haslien ble bygget på 1930-tallet, og mange av detaljene på eiendommen bærer fortsatt preg av den tiden. Derfor valgte vi å støpe trappen med naturstein, slik at den harmonerer med de gamle steinmurene og uttrykket som allerede finnes her.

En del av historien

Langs veien på Haslien sto det tidligere en lang forstøtningsmur i naturstein. Mye av den er borte i dag, men planen er å bygge den opp igjen – om ikke i full høyde, så i hvert fall slik at den igjen blir en naturlig del av eiendommen.

Naturstein var ingen nyhet på 1930-tallet. Tvert imot hadde den vært brukt i byggverk gjennom århundrer. Men i mellomkrigstiden ble den et naturlig valg mange steder. Steinene lå ofte allerede på tomten, og med hardt arbeid kunne de bli til både grunnmurer, forstøtningsmurer og trapper som skulle vare i generasjoner.

Da Haslien ble til

Bestefar Einar og broren hans Alfred hadde nettopp kommet hjem fra Canada, sammen med sine foreldre Anders og Marie Eriksen, da husene på Haslien ble bygget. Der hadde de både tjent opp litt kapital og fått erfaring med bygging – kunnskap som kom godt med da de skulle skape et hjem her.

Når jeg arbeider med hagen i dag, tenker jeg ofte på dem som gikk her før oss. De bygde ikke bare et hus. De skapte et sted som fortsatt lever videre nesten hundre år senere.

Å bygge videre – ikke bygge om

For oss har det aldri vært målet å bygge noe som bryter med historien. Når nye elementer passer inn i det som allerede finnes, føles det som om hagen har utviklet seg gjennom generasjoner – ikke som om alt er skapt på én gang.

Den nye trappen er derfor mer enn en praktisk vei opp til terrassen. Den er et lite bidrag til å videreføre uttrykket som har preget Haslien siden 1930-tallet.

Kanskje er det nettopp slike detaljer som gjør Haslien til mer enn en hage. Historien får leve videre, samtidig som stedet fortsatt utvikler seg.

Når jeg ser den ferdige trappen i dag, tenker jeg ikke først og fremst på alt arbeidet som ligger bak. Jeg tenker på dem som bygde Haslien før oss. Hvis noen om femti eller hundre år tror at trappen alltid har ligget her, har jeg kanskje lykkes. Det er nettopp slik jeg ønsker at Haslien skal utvikle seg – med respekt for det som var, og med omtanke for det som skal komme.