Det å leve tett på familien kan være utfordrende. Men er det egentlig mer krevende enn å ha hvem som helst andre som nabo? Og veier ikke nærheten ofte opp for det som kan være vanskelig?
Her i den lille bygda Haslien har familien vår bodd tett på hverandre i mer enn 125 år. Marie og Anders (bildet øverst) flyttet hit med barna sine, og flere av dem slo seg etter hvert ned med egne familier på tomter som ble skilt ut fra hovedgården.
Bestefaren min ble født på gården i 1903, og faren min vokste opp her. Det gjorde naturligvis også jeg. I dag bor datteren vår og barnebarna våre i huset som tilhørte foreldrene mine, mens Marion og jeg bor i huset bestefaren min bygde på 30-tallet.
Slik fortsetter historien – ikke bare gjennom husene, men gjennom menneskene som bor i dem.
Men hvordan er det egentlig å ha familien som nærmeste nabo?
Av og til får jeg spørsmålet:
– Er det ikke slitsomt å bo så tett på familien?
Første gang jeg ble spurt, forstod jeg nesten ikke spørsmålet. For meg har det alltid vært naturlig å ha familien rundt meg. Det er slik jeg selv vokste opp, og jeg har først og fremst sett alt det positive ved det.
Men selvsagt kan det også oppstå uenighet. Det gjør det i alle familier – og mellom mennesker som bor tett på hverandre.
Da kan det være fristende å tenke at alt ville vært enklere dersom man ikke bodde så nær. Men det er kanskje mest en form for dårlig trøst. For uansett hvor vi bor, vil vi sannsynligvis møte utfordringer i forholdet til andre mennesker.
Jeg husker da vi som unge flyttet inn i et rekkehus mens vi studerte. Vi hadde knapt rukket å komme på plass før naboen klaget over lyden av små barneføtter som løp over parketten.
Nabokrangler er for øvrig noe av det mest underholdende vi vet om – så lenge vi ikke selv er en del av dem. Når avisene skriver om naboen som kappet ned trær eller krevde at halve garasjen skulle rives, leser vi gjerne videre. Selv Donald Ducks evige konflikter med Nabo Jensen har blitt klassikere.
Kanskje ler vi fordi vi kjenner igjen både frustrasjonen og den nærmest komiske måten en liten uenighet kan vokse seg stadig større på.
Når ulike liv møtes
Familien vår har bodd her i mer enn 125 år. Like lenge har det nok også forekommet uenighet. Konfliktene kunne handle om helligdagsfred, tomtegrenser, parkering, brøyting, veirettigheter eller tilgang til vann fra brønnen.
I bygda vår var også religiøse spørsmål ofte oppe til diskusjon. Selv det å bruke en saks på en søndag kunne bli oppfattet som et brudd på budet om å holde hviledagen hellig. Ulike tolkninger av Bibelen kunne føre til langt alvorligere motsetninger – også mellom søsken.
I vår tid handler forskjellene gjerne om andre ting. Hver generasjon har sine erfaringer, verdier og måter å leve på. Det som oppleves naturlig for den ene, kan virke fremmed eller vanskelig å forstå for den andre.
Når voksne generasjoner bor tett, må vi derfor stadig øve oss på å se hverandre slik vi er nå – ikke bare slik vi husker hverandre fra tidligere i livet. Foreldre må klare å se at barna er blitt voksne og har funnet sin egen vei. Barna må på sin side få øye på at foreldrene også utvikler og forandrer seg gjennom livet.
Skal man leve godt sammen, må man kunne snakke med hverandre. Man behøver ikke være enig om alt, men man bør forsøke å forstå hvorfor den andre tenker og reagerer som han eller hun gjør. Noen ganger må man også klare å være enige om å være uenige.
Det vanskeligste er kanskje når misforståelser eller såre følelser blir liggende under overflaten. Da kan små og tilsynelatende ubetydelige hendelser få større betydning enn de egentlig fortjener. Det handler ikke lenger bare om det som nettopp skjedde, men også om opplevelser og følelser som har samlet seg opp over tid.
Slikt kan skje i alle nære relasjoner. Jo tettere vi står hverandre, desto bedre kjenner vi også hverandres ømme punkter. Nærheten gjør at vi lettere kan såre hverandre – noen ganger uten engang å forstå at vi gjør det.
Men den samme nærheten gir oss også noe verdifullt: muligheten til å stille opp for hverandre, hjelpe når livet blir vanskelig og reparere forholdet når noe har gått galt. I en familie er ikke relasjonen uten betydning. Den rommer en felles historie, tilhørighet og kjærlighet – og er derfor verdt å arbeide for.
Når familien bor i nærheten, blir hjelpen også en naturlig del av hverdagen. Noen kan passe barna, vanne blomstene, måke snø, låne bort et verktøy eller komme raskt når det virkelig gjelder. De små tjenestene blir kanskje ikke alltid lagt merke til, men over et helt liv kan de bety svært mye.
Nærheten gjør oss altså mer sårbare for hverandre, men den gir oss også flere muligheter til å finne tilbake til hverandre.
Et sted historien fortsatt lever
Så lenge det finnes mennesker, vil det finnes uenighet. Det avgjørende er ikke om konflikter oppstår, men hvordan vi møter dem når de kommer.
Det sies gjerne at fred ikke er noe man oppnår én gang for alle. Den må vedlikeholdes. Slik er det kanskje også i en liten bygd – enten naboene er fremmede eller tilhører samme familie.
Til tross for forskjeller og uenigheter har familien gjennom generasjoner klart å skape gode liv her på Haslien. Nye hus har kommet til, familiene har forandret seg, og hver generasjon har satt sine spor.
Samtidig har noe blitt ført videre.
Når datteren vår og barnebarna våre i dag bor i huset til foreldrene mine, er det mer enn en praktisk bosituasjon. Det er en fortsettelse av en historie som begynte lenge før noen av oss som lever her nå, ble født. Barna vokser opp blant hus, hager og stier som tidligere generasjoner har anlagt og tatt vare på.
Kanskje er det nettopp dette som er den største gaven ved å bo tett på familien: Vi deler ikke bare hverdagen, men også ansvaret for å føre stedets historie videre.
Husene gjør historien synlig. Hagen viser at stedet fortsatt lever. Og familien sørger for at Haslien ikke bare blir et minne om det som en gang var.
Dette er fortsatt vårt paradis.
I andre innlegg på bloggen vil jeg fortelle mer om alle gledene og fordelene ved å ha familien som nærmeste nabo.
Bor du selv nær foreldre, barn, søsken eller annen familie? Hva setter du aller mest pris på ved å ha familien i nærheten? Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet nedenfor.
Legg igjen en kommentar