Bak enhver frodig hage vannes det flittig. Med regnvann og egen brønn kan du redusere vannregningen med flere tusen kroner i året.
Jeg tror de aller fleste hageeiere har blitt mer bevisste på vannforbruket de siste årene. Varmere somre, perioder med vanningsrestriksjoner og stadig høyere kostnader for kommunalt vann gjør at mange tenker seg om en ekstra gang før de setter på sprederen.
Flere kommuner har innført vannmålere for å redusere vannforbruket. Her i Sarpsborg, hvor jeg bor, har det gjort at mange er blitt langt mer bevisste på hvor mye vann de faktisk bruker.
Selv begynte jeg tidlig å se etter alternativer til kommunalt vann.
Regnvann
Hvorfor lar vi tusenvis av liter rent regnvann renne rett i overvannsledningen, samtidig som vi bruker renset drikkevann til å vanne plen, blomster og busker?
Min første løsning var å sette opp to 1000-liters tanker som samler opp regnvann fra taket. De fungerer svært godt, men for mitt behov er de bare begynnelsen. En tank på 1000 liter rekker bare én dag i hagen, og derfor går jeg stadig og grubler på hvordan jeg kan lagre enda mer regnvann.
Jeg leker blant annet med tanken om å anlegge en dam som kan fungere som vannmagasin, eller kanskje grave ned et underjordisk reservoar.
For når regnet først kommer, er det enorme mengder vann som treffer hustakene våre – langt mer enn de fleste av oss klarer å ta vare på. Teoretisk vil et tak på rundt 150 kvadratmeter motta mellom 120 000 og 150 000 liter regnvann i løpet av et år. Et kraftig regnskyll kan fylle en 1000-liters tank på bare et par–tre timer.
Egen brønn
I tillegg er vi så heldige at vi har to gamle brønner på eiendommen. De har vært en utrolig stor velsignelse, og det er her jeg henter det meste av vannet som går til hagen.
Da kommunen førte vann frem til bygda på 1980-tallet, var både min far og bestefar enige om at brønnvannet fortsatt skulle være tilgjengelig. De lot det gamle ledningsnettet bli liggende og vedlikeholdt både brønnene og rørene med jevne mellomrom.
Jeg var betydelig yngre den gangen og syntes «gamlingene» hadde mye rart for seg. Hvorfor bruke tid og krefter på å ta vare på gamle brønner når kommunen leverte vann rett inn i huset?
Svaret kom mange år senere.
Da Sarpsborg kommune bestemte at alle boliger skulle ha vannmåler, endret jeg syn på de gamle brønnene. Siden den gang har kostnadene for vann økt betydelig, og jeg tror utviklingen vil fortsette i årene som kommer.
I dag er jeg overbevist om at brønnvannet sparer oss for flere tusen kroner hver eneste sommer. Samtidig slipper vi å bruke renset drikkevann til å vanne hagen. Det føles rett.
En ressurs vi bør ta bedre vare på
Jeg tror vi i Norge lenge har tatt vann for gitt. Vi har vært vant til at det alltid er tilgjengelig, og derfor tenker vi kanskje ikke over hvor verdifull ressursen faktisk er.
Kanskje er tiden inne for å se på regnvann med nye øyne. Ikke som noe som skal ledes raskest mulig bort i overvannsnettet, men som en ressurs vi kan ta vare på og bruke når hagen trenger det mest.
Vanning er et tema jeg kommer tilbake til. Derfor har jeg opprettet en egen kategori om vanning her på bloggen, hvor jeg vil dele flere erfaringer, løsninger og tanker i tiden som kommer.
Har du funnet smarte løsninger for å samle regnvann? Jeg er alltid på jakt etter nye ideer, så del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet.
Legg igjen en kommentar