Hvert eneste år skjer det samme. Dagene før 17. mai forvandles hagen til et eneste stort kaos.
Drivhuset, som gjennom hele våren har vært fylt til randen av småplanter, jordsekker og spirende blomster, skal plutselig bli et sted for hygge, mat og feiring. Hele omstillingen skjer i løpet av bare noen få dager.
Det er nesten vanskelig å forklare hvor mye arbeid som ligger bak. På våren fungerer drivhuset som et lite produksjonslokale. Her står hundrevis av planter tett i tett. Små spirer vokser seg større for hver uke, og temperaturen overvåkes nesten som om det var et lite laboratorium. Men når nasjonaldagen nærmer seg, begynner den store forvandlingen.




Jeg fikk mitt første drivhus for rundt 25 år siden. I starten handlet det mest om tomater og noen grønnsaker. Etter noen år roet interessen seg litt, før alt tok fart igjen for elleve år siden. Da begynte kona mi å bruke ekte blomster som en del av portrettfotograferingen i studioet vårt. Plutselig ble hagen og drivhuset en viktig del av arbeidet vårt.
Fra det tidspunktet begynte vi å dyrke stadig flere blomster. Ikke bare for hagens skyld, men for å kunne bruke dem i fotografering gjennom vår, sommer og høst. Det som startet forsiktig, utviklet seg etter hvert til en ganske omfattende produksjon.
For fire år siden fikk vi enda et drivhus. Da gikk det virkelig fra hobby til noe som minner om sesongarbeid. Fra tidlig vår og fram til rundt 8.–9. mai er drivhusene fulle. Først når frosten vanligvis slipper taket, kan plantene gradvis flyttes ut.
Alt skjer på én gang
Det føles nesten litt brutalt når dagen kommer. Plutselig skal alt ut samtidig.
Potter, blomsterkasser og brett bæres ut i full fart og plasseres overalt hvor det finnes plass – på plenen, langs murkanter, på hagebord og langs vegger. Hagen ser nesten ut som et midlertidig lager i noen dager.

Noen planter får riktignok komme ut tidligere. Allerede i april begynner jeg å plante ut erteblomster, løvemunn og ranunkler, siden de tåler litt frost. Etter hvert følger flere sorter som klarer kjølige netter ganske godt.
Men dahlia, cosmos, amaranthus, prydgress, petunia og mange andre sommerblomster må vente lenger. Selv når frosten er borte, er ikke alt trygt. Enkelte planter mistrives når nattetemperaturen kryper ned mot tre–fire grader, så noen av dem blir stående i drivhuset litt ekstra.
Drivhuset som redning på 17. mai
Etter hvert har det blitt en tradisjon at drivhuset fungerer som backup på nasjonaldagen. Nakne norske vårdager kan være vakre, men de kan også være bitende kalde. Da er det godt å kunne trekke inn i et varmt drivhus.
Det betyr samtidig at vi har en ganske tydelig deadline. På bare én uke må alle planter ut, drivhuset vaskes både innvendig og utvendig, og deretter skal det pyntes og gjøres klart til feiring.



Egentlig liker jeg litt den følelsen av at noe må bli ferdig. Selv om det oppleves kaotisk mens det står på, er det også starten på en ny del av hagesesongen. Jeg rekker aldri å få alle planter på plass før langt ut i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Men det er kanskje nettopp slik en hage er. Man blir aldri helt ferdig. Det er alltid noe som skal flyttes, forbedres eller plantes om.
I år passet det ekstra godt å ha drivhuset klart som reserve. Selv om solen skinte på 17. mai, var det bare rundt 13 grader ute. Det ble fort surt å sitte ute over tid. Inne i drivhuset var det derimot helt perfekt – nesten litt for varmt innimellom, så både dører og vinduer måtte åpnes.
Hele familien i arbeid
I år fikk vi også god hjelp av Maria, datteren vår som bor i London. Til daglig jobber hun som jurist, men på fritiden arbeider hun mye med sosiale medier og innhold knyttet til borddekking og estetikk. Det passet oss derfor perfekt.
Maria laget også en liten Reel fra dagen, som kanskje viser stemningen bedre enn ord alene klarer. Gå til hennes instagram her.


Maria og kjæresten Guy tok ansvar for både borddekking og mye av maten. De er utrolig flinke til å skape hyggelige rammer rundt et måltid, og det setter virkelig preg på dagen når hele drivhuset fylles med blomster, dekket bord og matlukt.
Med hjelp fra hele familien ble det også i år klart til feiring. Fra et drivhus fullt av småplanter og jord til et varmt samlingssted for nasjonaldagen – klar for sommerdager som kanskje ikke alltid er like gjestmilde ute i hagen.


Legg igjen en kommentar