Det finnes mange måter å blomstre på. Min egen hage gjør det hver vår og sommer – men det gjør også jeg, når jeg ser at den gir glede til andre.
Aller mest blomstrer jeg når barnebarna løper barbeinte over plenen, ler, plukker blomster og oppdager små under i gresset. De er fremtiden – og i hagen kan fremtiden leke.
Nylig var hagen fylt av fotografer fra Østfold Fotograflaug. Rosende ord ble sagt, og det varmer selvfølgelig. Men den største gleden kom ikke fra blikk som vurderte linjer, lys og komposisjon – den kom fra barneøyne som strålte over is, brus og bad i sommervarmen.
Å skape ligger dypt i mennesket. Vi former rom der vi kan puste, se skjønnheten, lukte blomstene, høre summingen fra bier og sangen fra fugler. Vi kjenner solen varme huden. Naturen snakker til oss med sterke, stille inntrykk.
Kjærligheten til naturen starter ofte tidlig. For meg begynte den før jeg kunne lese. Det er ganske utrolig, men jeg kan huske jeg løp etter sommerfugler på små føtter. Fargene deres slo mot meg – klare og sterke – som om hele verden pustet i regnbuens toner. Den samme følelsen får jeg i dag når jeg står på toppen av Romsdalseggen og ser utover et landskap som tar pusten fra meg.
Blomstene var like magiske. Natt og dag med sine dype purpurtoner og lyse kontraster i gult og hvitt. Erteblomstene hos grandonkel Oskar som duftet som en sommerdrøm. Vi luktet på alt som vokste, i håp om å finne en ny favorittduft. Noen av dem har fulgt meg hele livet. Tenk at dette er betraktninger jeg gjorde for over 50 år siden i min egen barndom – det sier noe om kraften.
Kanskje er jeg naiv, men jeg tror hvert barn bærer på en hage i hjertet, klar til å blomstre hvis bare frøene får lys og vann. For meg har naturen vært en følgesvenn i med- og motgang – og det er en gave jeg gjerne vil gi videre.
Da våre egne barn var små, pakket vi nesten hver helg sekken for å oppleve skog, elv eller sjø. Nå er det barnebarna som får være med inn i hagens verden. Kanskje vil de, en dag i fremtiden, sitte med kaffekoppen i sin egen hage og kjenne på den samme gleden.
Legg igjen en kommentar