Mange er sikkert lei av hagearbeid når vi har kommet et stykke ut i september og oktober. Men ikke si farvel til hagen før grunnlaget for våren er lagt.
Før hageredskapene pakkes bort, skal tulipanløkene i jorden. Jeg tenkte derfor å dele noen erfaringer med tulipaner i potter. Det kan nemlig være litt mer utfordrende enn å sette løkene rett i bakken.
Mitt beste tips er å grave pottene ned i jorden. Da får løkene langt jevnere temperatur gjennom vinteren og blir bedre beskyttet mot både sterk frost og raske temperatursvingninger.
Her hos oss graver vi ned tulipanpottene på de samme stedene der georgineknollene har stått. Når knollene er tatt opp, er jorden allerede løs og lett å arbeide med. Plastpottene går derfor lekende lett ned i bakken. Der står de gjennom vinteren, og om våren tar jeg dem opp så snart telen har sluppet taket.
Flere løsninger har vært prøvd
Jeg har dyrket tulipaner i potter i mange år og forsøkt flere forskjellige metoder.
I min ungdom satte jeg tulipanpottene i en mørk kjeller i håp om å få tidlige tulipaner. Resultatet ble lange og tynne planter – og lus. Det var flere grunner til at det endte som en liten fiasko, men det skal jeg ikke bruke tid på å forklare her. I dag kan jeg i alle fall le av forsøket.
Jeg har også satt pottene under tak, men slik at de fikk litt vann under de kraftigste regnværsdagene. Tanken var å skjerme dem mot for mye fuktighet uten at de tørket helt ut. Ett år fungerte det svært godt og ga masse blomster. Året etter ble vinteren betydelig kaldere, og bare rundt 20 prosent av tulipanene blomstret.
Drivhuset har jeg heller ikke lyktes med som overvintringssted. Der kan det bli varmt allerede i januar og februar, slik at tulipanene begynner å spire for tidlig. Fra midten av mars bruker jeg derimot drivhuset bevisst for å få enkelte potter tidligere i blomst.
Nedgravde potter har gitt best resultat
Det klart beste resultatet har jeg fått ved å grave pottene ned. Hos oss har denne metoden fungert svært godt år etter år.
Forklaringen er ganske enkel: Forholdene blir omtrent som når tulipanløkene plantes direkte i bakken. Jorden rundt pottene beskytter mot de største temperatursvingningene og hindrer at pottene fryser og tiner gjentatte ganger gjennom vinteren.
Pottene må ha gode dreneringshull, for tulipanløk tåler dårlig å bli stående i våt jord. De svarte plastpottene jeg bruker, rommer 10 liter. De er omtrent 22 centimeter dype og har en diameter på 25 centimeter. Øverst har de en utstikkende kant som vanligvis gir litt ekstra plass til vann når man vanner. Siden pottene skal graves ned, fyller jeg dem imidlertid helt opp med jord.
Jeg bruker vanlig plantejord – hos meg har det vært P-jord fra Guttas Blomster – og setter løkene med spissen opp. De kan stå ganske tett, men jeg lar dem ikke ligge helt inntil hverandre eller kanten av potten. Over løkene legger jeg et jordlag som tilsvarer omtrent to ganger høyden på løken.
Når jeg velger tulipaner til potter, satser jeg helst på de lavere sortene. De høyeste tulipansortene kan fort se lange og hengslete ut i en «liten» potte. De bøyer seg også lettere i vind og regn. Kortere sorter holder seg som regel stødigere og gir et tettere og finere uttrykk i potten.
Etter plantingen vanner jeg slik at jorden legger seg godt rundt løkene. Når pottene deretter er gravd ned, sørger naturen stort sett for resten.
Det kan også være lurt å merke pottene med sortsnavn – og gjerne forventet høyde og blomstringstid. Når våren kommer, er det fort gjort å glemme hva som skjuler seg i de forskjellige pottene.
Derfor velger jeg potter
Noen vil sikkert spørre: Hvorfor sette tulipanene i potter når pottene likevel skal graves ned?
Svaret er fleksibiliteten.
Om våren kan jeg hente opp hele potter med tulipaner og plassere dem foran inngangen til studioet vårt. Det er utrolig kjekt å kunne sette frem blomster akkurat der vi ønsker farge og liv.
Pottene gjør det også mulig å påvirke blomstringstidspunktet og dermed forlenge tulipansesongen. Fra midten av mars, når forholdene tillater det, plasserer jeg noen potter på den varme terrassen vår. Andre flyttes inn i drivhuset, mens en tredje gruppe settes mer skjermet for den varme vårsolen.
Tulipaner av samme sort kan på denne måten blomstre med et par–tre ukers mellomrom. Når noen potter er på sitt vakreste, står andre fortsatt og venter. Dermed varer tulipanblomstringen betydelig lenger.
Jeg følger selvfølgelig med på værmeldingen. Tulipaner tåler en del kulde, men planter som er drevet langt frem på en varm terrasse eller i drivhus, bør beskyttes dersom det meldes streng nattefrost. Da kan jeg ta dem inn akkurat den natten.
En etterlengtet fargefest
Det er vel knapt noe som er så fint som en fargebonanza tidlig om våren. Tulipanene foran studioet vårt har fått mange hyggelige kommentarer fra kundene som besøker oss.
Det er nettopp på denne tiden av året vi setter ekstra stor pris på blomstene. En enkelt blomst kan sette i gang vårgleden hos meg – tenk da hva et helt hav av tulipaner gjør!
Når tulipanene står i plastpotter, er de dessuten enkle å plassere i større pyntepotter og beholdere. Etter hvert som de blomstrer av, kan de raskt byttes ut med nye potter som står klare.
Tulipanene foran portrettstudioet er blitt en av vårens hyggeligste tradisjoner. Hver dag går jeg rundt og gleder meg over fargene – og over responsen fra kundene som kommer på besøk. På denne måten kan vi gi dem en liten forsmak på sommeren som venter.
Det er en fantastisk tid. Men skal vi få oppleve den, er det nå jobben må gjøres.
Lykke til med plantingen!
Legg igjen en kommentar