Tulipaner er noe vi har satset mer på med årene – og skikkelig fart ble det etter at vi fikk satt opp et gjerde rundt tomten slik at rådyrene ikke får tak i dem. Tulipaner er en skikkelig delikatesse for rådyr, og kanskje den største utfordringen for mange hageeiere.
Sommeren er kort i Norge. Det handler om å få noe til å blomstre tidlig – noe som setter sesongen i gang. Tulipanene gjør nettopp det.
Likevel er det mange – meg selv inkludert – som ikke har turt å satse skikkelig på dem. Først da vi fikk kontroll på rådyrene, endret det seg. Nå skal tulipanene få blomstre i fritt mon hos oss.
Vi dyrker både i bed og i potter. Vi har mange ulike sorter, og prøver etter hvert å satse mer på de vi vet har evne til å komme igjen år for år.
Man kan grovt si at det finnes to hovedtyper tulipaner:
Botaniske tulipaner (artstulipaner)
Dette er de mest opprinnelige typene. De er som regel stabile, sprer seg, og kommer igjen år etter år.
Hybrider (foredlede tulipaner)
Dette er menneskeskapte krysninger, utviklet for farge, form og størrelse.
De botaniske tulipanene oppfører seg forutsigbart og kommer trofast tilbake. Når det gjelder hybrider, er bildet mer nyansert. Min erfaring er at også mange hybrider kan komme igjen år for år – men ikke alltid på samme måte.
Det kan for eksempel bli færre blomster første året etter planting. Året etter der igjen kan de ta seg opp og gi flere blomster. Mindre sideløker trenger ofte ett år på å vokse seg store nok til å blomstre.
Noen hybridtyper har også bedre rykte på seg for å komme tilbake enn andre, og det er disse jeg velger å satse mest på. Fra leverandørens side oppgis mange hybrider som ettårige. Det handler ofte om at de ikke kan garantere resultatet, siden utfallet varierer mye med forholdene i hagen.
Når det gjelder selve løken, er det i stor grad størrelsen som avgjør om den blomstrer eller ikke. Mindre løker kan bruke ett år på å etablere seg og samle næring før de blomstrer. Jeg gir alltid løkene benmel når jeg setter dem om høsten – det gir næring til å bygge opp sterke og livskraftige løker.
Jeg tar opp løkene etter blomstring, fordi jeg trenger bedene til andre planter gjennom sommeren. Målet er at det skal være blomstring i alle bed hele sesongen.
I mange år har jeg sortert løkene i tre grupper etter størrelse. De største anser jeg som blomstringsdyktige. De mellomste kan gi blomster, men er mer usikre. Disse setter jeg foran i bedet, med de største bak. De minste setter jeg et annet sted, hvor de får stå og vokse seg større. Det krever litt plass – men gir også mye tilbake.
Fra og med 2025 begynte jeg å måle løkene mer systematisk. Leverandørene oppgir ofte størrelse på løkene, for eksempel “12+ cm”. Dette er et godt utgangspunkt, men ikke en absolutt fasit. Noen sorter kan blomstre også ved litt mindre størrelse, og det kan variere fra år til år.
Jeg har blant annet hatt en blanding med sortene Blue Spectacular og Upstar siden 2021. De har gitt blomster som jeg opplever som like gode som de første jeg fikk fra butikken. Plantene er kanskje noe lavere, og blomstene litt mindre, men helhetsinntrykket er fortsatt svært godt.
Jeg har notert flittig på disse sortene, og kommer til å dele flere erfaringer etter hvert. Mine notater:
Tulipaner blir ofte behandlet som noe som hører én vår til. Noe man kjøper, opplever – og så er det over.
Men i jorda skjer det noe annet.
Løkene deler seg. Noen blir mindre, andre bygger seg opp. Noen bruker tid. Og noen kommer tilbake, stille og uventet, sterkere enn man trodde.
Det er kanskje først når man gir dem tid, at man egentlig begynner å forstå dem.
Legg igjen en kommentar